HISTORIKK

Ideen om Juleflyet ble unfanget i 1985, på den tid satt Karsten Midtun som stasjonssjef på Norvings base i Bergen.
Forslaget ble fremlagt for selskapets ledelse, som brukte kort tid på må gi sin tilslutning til denne ideen.
Gdansk og Polen var på den tiden i verdens søkelys, og jeg fant det spennende å prøve dette som destinasjon.
Jeg hadde ingen kontakter eller forbindelser i Polen. Telefonopplysningen avd for utland ble tatt i bruk, og jeg kom i kontakt med en Polen/Norge venneforening i Stavanger.Ett par telefoner ble gjort, og jeg reiste på rekognonsering til Gdansk.
På flyplassen ventet en prest som jeg mente jeg dro litt kjensel på, det viste seg senere at dette var Father Jankowski som ble kjent for å ha klatret over sperringene til Lenin Verftet under okkupasjonen for å holde gudstjeneste der.

Etter å blitt vist potensielle mottakere dro vi til Brigitta Menighetens hovedkvarter hvor presten med sitt hoff bodde.Her ble jeg informert om tilstanden generelt. Og forsto fort at her var store behov av nær sagt alt, og var ikke i tvil om at dette var en plass som var fornuftig som destinasjon.
Mens vi satt og snakket sammen var det en stor trafikk av mennesker som kom og gikk. Alle hilste på og forsvant ned i en kjeller.
Til slutt ble jeg presentert for en kar som het Lech Walesa, det viste seg at vi var havnet i Solidaritets hemmelige hovekvarter.

GDANSK

I desember 1985 landet historiens første juklefly i Gdansk. Flyet var av en type som heter Mertro3 og hadde en lastekapasitet på 1.5 tonn. Lasten var samlet inn i Bergen, og besto av brukte klær,mat og medisiner, og noe medisinsk utstyr.
På denne tiden rådde komunistene grunnen i Polen, og tollklareringen tok 4.timer.
Vi hadde to mottakere ett barnehjem for barn som av forskjellige grunner var tatt fra foreldrene. Forholdene var så ille at de slet med å få fatt i daglig føde til barna, så våre bidrag her var kjærkomne.
I tillegg hadde vi ett sykehus som var utenom partisystemet og led sterkt under det. Det var en barneavdelig på dette sykehuset, hvor barna døde av mangel på elementære medisiner.
Under våre turer til Gdansk var det derfor viktig for oss å ha med medisiner til dette sykehuset. Vi hadde flere apotek som tok vare på medisin gjennom hele året. Slik at vi fikk med oss betydelige mengder.

Det var en spennende tid med juleflyet, da vi opplevde tiden fra komunistene, gjennom valgkampen. Og til lech Walesa ble president. Og hele tiden var vi nærmest i sentrum av verdensbegivenhetene ettersom Solidaritets hovedkvarter var på samme plass som oss.
Opplevelse var også stor for de som følgte med flyet ettersom de alle fikk hilse på, og være sammen med Lech Walesa i den mest hektiske perioden så langt i hans politiske liv.

Under denne perioden engasjerte vi marinegastene på Haakonsvern en dag til å samle inn penger.Bussselskapene stilte opp gratis og kjørte gastene til sentrum med 16.busser, lokalpresse ga god drahjelp. Og det ble i løpet av en dag samlet inn over 200.000.
Disse pengene gikk i sin helhet til innkjøp av medisiner til barn på sykehuset.

Under de første to årene var det ganske strenge regler for på oppholde seg i Polen, og myndighetene prøvde å redusere Solidaritets muligheter til politisk arbeid.Ett av virkemidlene var å forby salg av fotopapir, slik at det ble vajnskelig å dokumentere overgrep.
Dette klarte ikke myndighetene helt å beholde kontroll over. En av grunnene var at juleflyet inneholdt flere store ruller med fotopapir gitt av Bergens Tidene.
1986 gikk og turen til Gdansk med det samme flyet
1987 var Karsten sluttet i Norving, men vi fikk ett fly fra Norsk Air ( siden kjøpt opp av Widerøe) til å ta oppgaven dette året.
1987 var og første året lasten ble suplert med trailere.
16.desember 1988 Landet historiens første julefly i regi av SAS.
På denne tiden lå det i kortene at Lech Walesa ville overta som president.
Han var sammen med oss under avslutningsmiddagen og vi fikk skamros for at vi hadde turd å gjøre dette under slike vanskelige forhold. SAS fikk og tilbud om å overta og drive flyplassen i Warsjawa, og Gdansk.
1989 var siste tur til Gdansk

LATVIA

Etter at juleflyet hadde hvert 4.ganger i Gdansk, mente en at tiden var inne for en endring. På denne tiden var Tamara Egeland purser i SAS. Hun er født i en liten by i Latvia som heter Bene. Sammen med familien " rømte" de herfra.Og hun hadde ett ønske om å komme tilbake og gjøre noe for sitt gamle fedreland. På en flytur sammen med Karsten ble dette diskutert, og dette endte med at Tamara fikk ansvaret for å bringe aksjonen til Latvia.
Juleflyet hadde denne destinasjon i 11år. Nedslagsfeltet var spesielt Tamaras fødeby Bene. Her fikk skole og familier nyte godt av hennes engasjemang. Det var ingen trailer transport i aksjonen på denne tiden, så varene som ble utlevert var det som var med flyet.
Etterhvert utviklet aksjonen seg til at barn ble tatt med på returen og innlosjert hos private i Norge i en uke. Disse ble deretter flydd tilbake med fly nr 2 i samme aksjonen.
Med så mange år til samme destinasjon opplevde en at barn ble tennåringer, og tennåringer ble voksne og fikk utdannelse.
For sin innsats her har Tamara mottatt en medalje fra myndighetene.

TALLINN

I 2003 var Karsten igjenn tilbake i førersete, og under en flight sammen med Anders Haga fant disse hverandre og er siden blitt ett radarpar i aksjonen.
Tallinn og Estland ble foreslått av forskjellige personer som hadde kjenskap til forholdene der.Vi foretok flere turer for å undersøke forholdene. Vi kom i kontakt med mennesker som var villige til å hjelpe oss å legge det hele til rette. Det ble fort konstantert at i visse støk i Tallinn var det ett stort behov for hjelp, dette gjelder i første rekke russere som er blitt igjenn i landet etter at Sovjetunijonen gikk i oppløsning. Dette er mennesker som falt mellom to stoler ettersom de ikke fikk innreise i Russland, og Estisk pass får de heller ikke, så lever de som nærmest ikke eksisterende mennesker. De fleste av disse er samlet i ett slumområde som heter Kopli.
I Tallinn er vår hovedkontakt Mati Sinisaar, dette er en person som sørger for at våre varer finner veien til de mest trengende menneskene. Takket være denne bunnsolide kontakten har vi aldri tidligere hatt ett så godt distrubusjonsapparat.
Gjennom årene til Tallinn har aksjonen vokst til høyder vi aldri hadde drømt om. Rekordåret var 2007 hvor vi foruten flyet sendte 7 trailere med en total verdi på over 10.mill.
Det samme året kom vi i kontakt med en Estisk fregatt som skulle tilbake til Tallinn etter endt tjeneste i Nato. Denne fregatten var innom Haakonsvern på hjemturen, og vi fikk lastet ombord ett nokså stort varelager.

LITAUEN

I 2007 undersøkte vi mulighetene til å sende flyet til Vilnius i Litauen. Ved hjelp av New Page ble vi satt i forbindelse med hjelpeorganisasjoner. Og det gjort ett besøk med det formål og undersøke om dette var en fornuftig plass som vårt mål.
Ingen tvil om at nøden var til stede her, men vi er avhengig av at det finnes ett sikkert mottaker apparat. Etter flere samtaler med involverte mennesker. Og norges ambassadør i Vilnius kom vi fram til at vi ikke kunne få ett garantert godt nok mottakerapparat. Og at en stor del av varene ville havnet på det lokale markedet. derfor bestemte vi oss for at denne destinasjonen måtte ligge på vent.

MOLDOVA

Etter aksjonen i 2008 følte vi at vi kanskje skulle fornye oss litt, derfor ble det bestemt at vi skulle se på mulighetene til å ta flyet til Moldova. samtidig som vi sendte trailere til Tallinn.
Kontakter ble etablert og vi reiste ned for å forhandle oss frem til fritak for avgifter og øvrige utgifter for flyet.
Vi opplevde at det var ett stort behov for hjelp, og mottakerapparatene så ut til å være aksebtable.
Desverre så la byråkratiet så mange hindringer i veien at vi anså det for risikabelt å sende flyet. Derfor ble det bestemt at vi fortsatte med Tallinn som flyets destinasjon. Da dette er en plass hvor vi er kjent av myndigheter, og vi nyter stor vellvilje.

GENERELT

Aksjonen har svært lave kostander; drivstoff sponses av oljeselskaper, flyplassavgifter bortfaller og handling på flyplassene gjøres uten kostnader. I tillegg stiller alt mannskap opp ubetalt på sin frtitid. Dette omfatter crew, teknisk personell og stuere.
Aksjonen har vokst år for år, og flyet har for lengst blitt for lite til å ta med seg alle varene. Det blir derfor supplert med trailertransporter. Dette gir også rom for at vi kan ha flere sponsorer og deltakere med på flyet for å følge varene helt frem og at flere kan møte motakerne og se med egne øyne hvilke forhold de lever under. Dette har medført at mange av våre sponsorer og gode hjelpere har blitt sterkt engasjert i saken og bidrar med hjelp og støtte år etter år
Juleflyet er en hjelpeaksjon, drevet av medarbeidere i SAS. Gjennom hele høsten jobber medarbeidere og andre gode hjelpere på fritiden med å samle inn varer og bidrag fra ulike bedrifter og privatpersoner. Hjelpen har for det meste gått til barn og unge på ulike steder i Øst Europa.Gjennom årene har mange medarbeidere i SAS gjort en stor innsats i aksjonen.
Vi ønsker at aksjonen skal frenstå som en JA aksjon, det er derfor ikke nødvendig å være ansatt i selskapet for å delta på dette. Vi har opp gjennom årene hatt stor nytte og glede av mennesker utenfor selskapet som har gjort en innstas.
Derfor er alle som ønsker å bidre velkommen i aksjonen