Historie

Her følger Karstens ord om hans reise som mannen bak SAS Julefly

Oppstarten

Ideen kom til i 1985 da Karsten Midtuen var stasjonssjef på Norvings base i Bergen. Forslaget ble lagt frem for selskapets ledelse som brukte kort tid på å gi sin tilslutning til denne ideen. 

Gdansk og Polen var på den tiden i verdens søkelys, og jeg fant det spennende å prøve dette som destinasjon. Jeg hadde ingen kontakter eller forbindelser i Polen, men via telefonopplysningen kom jeg i kontakt med Polen/Norge venneforening i Stavanger. Etter et par telefoner, reiste jeg til rekognonsering til Gdansk. 

På flyplassen ventet en prest som jeg mente jeg dro litt kjensel på - det vist seg senere at dette var Father Jankowski som ble kjent for å ha klatret over sperringene til Lenin Verftet under okkupasjonen for å holde gudstjeneste der. 

Etter å ha blitt vist potensielle mottakere dro vi til Birgitta Menighetens hovedkvarter hvor presten med sitt hoff bodde. Her ble jeg informert om tilstanden generelt, og jeg forstod fort at her var store behov for nærsagt alt. Mens vi satt og snakket sammen var det stor trafikk av mennesker som kom og gikk. Alle hilste på og forsvant ned i en kjeller. Til slutt ble jeg presentert for en som het Lech Walesa - det viste seg at vi var havnet i Solidaritets hemmelige hovedkvarter. 

Gdansk

Desember 1985 landet historiens første julefly i Gdansk med last av brukte klær, mat, medisiner og noe medisinsk utstyr som var samlet inn i Bergen.

På denne tiden rådde kommunistene i Polen, og tollklareringen tok 4.timer.
Vi hadde to mottakere; ett barnehjem og ett sykehus. På barnehjemmet bodde barn som av forskjellige grunner var tatt fra foreldrene. Forholdene var så ille at de slet med å få fatt i daglig føde til barna, så våre bidrag her var kjærkomne. Sykehuset var utenom partisystemet og led sterkt under det. Det var en barneavdelig på dette sykehuset, hvor barna døde av mangel på elementære medisiner.
Under våre turer til Gdansk var det derfor viktig for oss å ha med medisiner til dette sykehuset. Vi hadde flere apotek som tok vare på medisin gjennom hele året slik at vi fikk med oss betydelige mengder.

Det var en spennende tid med juleflyet, da vi opplevde tiden fra kommunistene, gjennom valgkampen og til Lech Walesa ble president. Hele tiden var vi nærmest i sentrum av verdensbegivenhetene ettersom Solidaritets hovedkvarter var på samme plass som oss.
Opplevelse var også stor for de som fulgte med flyet ettersom de alle fikk hilse på og være sammen med Lech Walesa i den mest hektiske perioden så langt i hans politiske liv.

Under denne perioden engasjerte vi marinegastene på Haakonsvern en dag til å samle inn penger. Bussselskapene stilte opp gratis og kjørte gastene til sentrum med 16.busser og lokalpresse ga god drahjelp. I løpet av en dag samlet inn over 200.000 kroner, og disse pengene gikk i sin helhet til innkjøp a medisiner til barn på sykehuset.

Under de første to årene var det ganske strenge regler for på oppholde seg i Polen, og myndighetene prøvde å redusere Solidaritets muligheter til politisk arbeid. Ett av virkemidlene var å forby salg av fotopapir, slik at det ble vanskelig å dokumentere overgrep. Dette klarte ikke myndighetene helt å beholde kontroll over. En av grunnene var at juleflyet inneholdt flere store ruller med fotopapir gitt av Bergens Tidene.
  • 1986 gikk turen til Gdansk med det samme flyet
  • 1987 sluttet Karsten i Norving, men vi fikk ett fly fra Norsk Air (siden kjøpt opp av Widerøe) til å ta oppgaven dette året
  • 1987 var også første året lasten ble supplert med trailere
  • 16. desember 1988 landet historiens første julefly i regi av SAS
På denne tiden lå det i kortene at Lech Walesa ville overta som president. Han var sammen med oss under avslutningsmiddagen og vi fikk skamros for at vi hadde turd å gjøre dette under slike vanskelige forhold. SAS fikk og tilbud om å overta og drive flyplassen i Warsjawa, og Gdansk.
1989 var siste tur til Gdansk. 

Latvia

Etter at juleflyet hadde hvert 4 ganger i Gdansk, mente en at tiden var inne for en endring. På denne tiden var Tamara Egeland purser i SAS. Hun er født i en liten by i Latvia som heter Bene. Sammen med familien " rømte" de derfra, og hun hadde ett ønske om å komme tilbake og gjøre noe for sitt gamle fedreland. På en flytur sammen med Karsten ble dette diskutert, og dette endte med at Tamara fikk ansvaret for å bringe aksjonen til Latvia.

Juleflyet hadde denne destinasjon i 11 år. Nedslagsfeltet var spesielt Tamaras fødeby Bene. Her fikk skole og familier nyte godt av hennes engasjement. Det var ingen trailertransport i aksjonen på denne tiden, så varene som ble utlevert var det som var med flyet.
Etterhvert utviklet aksjonen seg til at barn ble tatt med på returen og innlosjert hos private i Norge i en uk for deretter å bli flydd tilbake med fly nummer 2 i samme aksjonen.
Med så mange år til samme destinasjon opplevde man at barn ble tenåringer, og tenåringer ble voksne og fikk utdannelse.
For sin innsats her har Tamara mottatt en medalje fra myndighetene.

Tallin

​I 2003 var Karsten igjen tilbake i førersete, og under en flight sammen med Anders Haga fant disse hverandre og ble ett radarpar i aksjonen.
Tallinn og Estland ble foreslått av forskjellige personer som hadde kjennskap til forholdene der. Vi foretok flere turer for å undersøke forholdene, og vi kom i kontakt med mennesker som var villige til å hjelpe oss å legge det hele til rette. Det ble fort konstantert at i visse strøk i Tallinn var det stort behov for hjelp, dette gjelder i første rekke russere som er blitt igjen i landet etter at Sovjetunijonen gikk i oppløsning. Dette er mennesker som falt mellom to stoler ettersom de ikke fikk innreise i Russland eller Estisk pass, så de lever som nærmest ikke-eksisterende mennesker. De fleste av disse er samlet i ett slumområde som heter Kopli.
I Tallinn er vår hovedkontakt Mati Sinisaar, dette er en person som sørger for at våre varer finner veien til de mest trengende menneskene. Takket være denne bunnsolide kontakten har vi aldri tidligere hatt ett så godt distrubusjonsapparat.
Gjennom årene til Tallinn har aksjonen vokst til høyder vi aldri hadde drømt om. Rekordåret var 2007 hvor vi foruten flyet sendte 7 trailere med en total verdi på over 10.mill.
Det samme året kom vi i kontakt med en Estisk fregatt som skulle tilbake til Tallinn etter endt tjeneste i Nato. Denne fregatten var innom Haakonsvern på hjemturen, og vi fikk lastet ombord ett nokså stort varelager.

Litauen

​I 2007 undersøkte vi mulighetene til å sende flyet til Vilnius i Litauen. Ved hjelp av New Page ble vi satt i forbindelse med hjelpeorganisasjoner, og det ble gjort et besøk med det formål og undersøke om dette var en fornuftig plass som vårt mål.
Ingen tvil om at nøden var til stede her, men vi er avhengig av at det finnes ett sikkert mottakerapparat. Etter flere samtaler med involverte mennesker, og Norges ambassadør i Vilnius kom vi fram til at vi ikke kunne få ett garantert godt nok mottakerapparat da en stor del av varene ville havnet på det lokale markedet. Vi bestemte oss derfor at denne destinasjonen måtte ligge på vent. 

Moldova

​Etter aksjonen i 2008 følte vi at vi kanskje skulle fornye oss litt, derfor ble det bestemt at vi skulle se på mulighetene til å ta flyet til Moldova samtidig som vi sendte trailere til Tallinn.
Kontakter ble etablert og vi reiste ned for å forhandle oss frem til fritak for avgifter og øvrige utgifter for flyet.
Vi opplevde at det var ett stort behov for hjelp, og mottakerapparatene så ut til å være akseptabelt.
Dessverre la byråkratiet så mange hindringer i veien at vi anså det for risikabelt å sende flyet. Derfor ble det bestemt at vi fortsatte med Tallinn som flyets destinasjon da dette er en plass hvor vi er kjent av myndigheter, og vi nyter stor vellvilje.